Erna & Knut Eng's Children Foundation

  • Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size
Home Media Vi har mer enn nok til å leve godt! (Fra Allers nr. 20 – 16. mai 2000)

Vi har mer enn nok til å leve godt! (Fra Allers nr. 20 – 16. mai 2000)

skrevet av: Laila Strand

Det norske ekteparet Erna og Knut kunne hatt eget jetfly, luksusyacht, tjenerskap og privatsjåfør. Men i stedet for å ødsle bort pengene på et formidabelt luksusliv, vil Knut og Erna Eng heller hjelpe de små som lider og har det vondt. Nå gir de bort 500 millioner kroner til vanskeligstilte barn rundt om i verden.

Solen flommer over den vakre og blomsterrike takterrassen med utsikt over Middelhavet så langt øyet rekker. Fru Erna (69) er opptatt med å dekke frokostbordet under markisen, på kjøkkenet står ektemannen Knut og presser appelsinjuice og skjærer brød.
Det er en helt vanlig morgen hos det norske ekteparet Eng i Cannes ved Den franske rivieraen.
- Du må smake på det hjemmelagede jordbærsyltetøyet mitt, det får for å være ganske godt. Erna sender skålen, praten går livlig rundt bordet og i bakgrunnen kimer telefonen. Knut Eng (80) som blant annet er en tung investor i IT-selskaper verden over er fremdeeles aktiv i forretningslivet.
- Hyggelig at det fortsatt er bruk for en mann med grått hår, sier gründeren Knut og ler.

Bygget opp formuen selv


Hard jobbing og en nøktern livsstil har brakt ekteparet Eng dit de er i dag. Med ti tusen kroner i oppsparte offiserslønn startet den unge krigsflyktningen og jusstudenten Knut Eng bedriften Norsk Lettmetall i 1948.Tusenlappene ble til millioner, bedriften gikk over til å bli storprodusent av gressklippere, hagetraktorer og jordfresere, skiftet navn til Norlett, fikk status konsern og ble kåret til ”Årets bedrift”. Godt opparbeidet ble firmaet solgt til Electrolux, og deretter startet Knut Eng utebelysningsfirmaet Noral som ble kåret til ”Årets eksportbedrift” i 1988. Os som ikke dette var nok så var han samtidig styreformann i det verdensomspennende farmasifirmaet Hafslund-Nycomed.

Nå er det kanskje nærliggende å tro at fru Erna satt hjemme og lakket negler, og solte seg i glansen av sin vellykkede forretningsmann i denne tiden.
– Nei, et så glamorøst jetsetliv har aldri stått på min ønskeliste. Knut og jeg har jobbet hånd i hånd, og har slitt for de pengene vi har. Mens han holdt på med sitt var jeg husmor, gårdbruker, gartner og styremedlem i bedriftene, bare for å nevne noe. Det har vært spennende, og det har vært moro.
- Vi hadde det så travelt at det var faktisk mange år vi ikke en gang kunne reise på ferie, sier hun, men føyer raskt til at det ikke var nødvendig heller. De bodde godt og landlig på Rom gård i Askim. Gården har de fortsatt, men nå skal den legges ut for salg sammen med en lukseriøs strandeiendom i La Seyne sur Mer lengre sør i Frankrike – alt til inntekt for ekteparet Engs nyopprettede barnefond.

I over tretti år har Knut og Erna Eng vært gift, og familien teller etter hvert fire barn g seks barnebarn. Ekteparet er ungdommelige i både sinn og skinn, og oppfører seg som to nyforelskede turtelduer.
Vi har bryllupsdag hver da, vi, sier Knut og sender sin kone et kjærlig blikk. Og harmoni og humor er det som kjennetegner de to, ut over det at de er usedvanlig rause i forhold til sine medmennesker. Om leveregelen at ”det kommer inget i en lukket hånd” har vært noe livsmotto vil de ikke nødvendigvis bekrefte. Derimot fremhever Knut farens formaninger fra ungdomstiden: ”Du blir ikke rik av de pengene du tjener, men av pengene du sparer”, og ”tar du vare på ørene så kommer kronene av seg selv”.

Utenkelig å sitte på stas

- Far var kjøpmann i Oslo, og jeg måtte tidlig være med å jobbe i butikken. Veide opp mel og sukker i poser, fylte varer i hyllene og avanserte etter hvert til å stå bak disken og ekspedere. Og apropos det siste så er det en liten hendelse jeg minnes: Etter eksamen artium ble jeg immatrikulert på universitetet. Den gangen var det en svært høytidelig handling som kvalifiserte til antrekk smoking. Det var fredag og travelt i butikken, så far ba med om å komme rett opp dit etter seremonien. Og slik ble det til at jeg sto bak disken og betjente kundene i tilnappet lagerfrakk med smoking, hvit skjorte og sløyfe under, sier han og ler godt.
- Arbeidsgleden og nøkternheten har vært en ledesnor gjennom hele livet, ikke bare for han, men like mye for Erna.
-Når jeg legger meg om kvelden gleder jeg meg til alt det jeg skal gjøre neste dag, sier hun sprudlende før hun løper ut for å fylle på kaffekannen. Knut og Erna starter dagen klokken syv om morgenen. De holder et høyt aktivitetsnivå, og det går slag i slag med forretninger, hagearbeid og huslige sysler. I en leilighet og terrasse på 800 kvadratmeter er det nok å henge fingrene i når man ikke har vaskehjelp mer enn fire timer i uken.
- Det er mange grunner til at jeg ikke vil ha tjenerskap ”vegg til vegg”, sier Erna lattermildt. For det første ser jeg aldeles ingen grunn til det, for det andre ville jeg bli forstyrret av å ha fremmede mennesker rundt meg hele tiden. Dessuten er det helt utenkelig for meg å skulle sitte på stas.

Full uttelling for pengene

Knut Eng er en beskjeden mann, og svært lite opptatt av å snakke om sitt jordiske gods. Han er langt mer opptatt av de indre verdier, og forkaster den velkjente måleskalaen som vurderer mennesker ut fra hva de har, i stede for hva de er. Men i anledning av at han og Erna nå gir bort fem hundre millioner kroner til barn som lider, unngår man ikke å komme inn på temaet økonomi. Det dreier seg tross alt om en sum som man vanligvis forbinder med poster på statsbudsjettet.
- Vi har vært så heldige å skrape sammen en del penger gjennom vår levetid, og synes det er hyggelig å gi noe av det til hjelp for andre, sier Knut. Erna nikker samtykkende og tilføyer at for det første vil de selv ikke få tid til å bruke det de har, og for det annet så har de allerede brukt mer enn nok.
- Tanken på å gjøre noe for barn som er født inn i en verden uten håp og fremtid, har ligget latent lenge, men ble satt ut i livet først i fjor. Det var TV-overføringene fra kongeparets besøk i Romania, og møtet med de såkalte kloakkbarna som ga startsignalet. Da ga vi en million kroner, sier Erna, og får det til å lyde som når vi synes vi har vært rause og gitt en hundrelapp til et veldedig formål.
-For mange er hundre kroner veldig mye, det kommer an på hvilken økonomisk grunnlag man har å gi ut fra, fortsetter Erna, som understreker at de håper det de nå gjør vil ha en smitteeffekt også på andre.
- Vi kan selvfølgelig ikke hjelpe alle, men vi får en bedre tilværelse. Og med det mener jeg i første rekke de sosiale forholdene, og skolegang med opplæring av PC. De politiske systemene kan vi ikke rokke ved, men vi ønsker å gi hjelp til selvhjelp.
Noe av det ekteparet Eng brenner for er de mane barne som har mistet armer eller ben som en følge av landminer, og vil med bakgrunn i det utdanne protesemakere. Opplæringen skal foregå lokalt og være basert på de midlene som står til rådighet på stedet. Stikkordene er: Enkelt, rimelig og full uttelling for pengene.

Oppriktig giverglede

Full uttelling for pengene er en ledesnor som også gjelder Knut og Erna Engs privatforbruk. De smykker seg ikke med rikdommens gylne ferniss, og skulle noen tro at fruens klesskap bugner av modellantrekk fra de kjente franske motehusene, så tar de grundig feil.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har mannet meg opp og gått inn og prøvd en Chaneldrakt. Like mange ganger har jeg kommet tomhendt ut igjen fra forretningen. Synes det er altfor mye å spandere førti tusen kroner og mer på et plagg. Nei, jeg har funnet en mye bedre løsning: Jeg kjøper en kopi, går på markedet og finner orginalknapper som jeg syr i, og da er det bare jeg som vet at dette er ”juks”, sier Erna. Ektemannen er i mellomtiden kommet til og bemerket formanende men spøkefullt: Ingen flere kjoler nå, Erna, vi må tenke på barna! Barna er underforstått de utallige verden over i slum og nød.
I følge testamentet skal hele formuen gå til barnefondet, og verdiene som nå gis bort gå av etterkommernes arv.
-Heldigvis har de hilst barnefondet hjertelig velkommen. De har alle gode jobber og bra hjem, og vi er ganske sikre på at disse pengene ikke ville gjort dem lykkeligere. Dessuten, sier Knut bestemt, har ingen godt av å komme til ”dekket bord”. For å understreke hva han mener forteller han at i likhet med dem selv flyr også resten av familien på økonomiklasse, og ingen av barna har noen gang hatt bilnøkler til kjappe Ferrari´er i lommen.
Knut og Erna Eng pendler mellom gården i Askim, leiligheten i homenkollen, London hvor de har fast bopel, og ferieleiligheten i Cannes. Uansett hvor de befinner seg lever de det enkle, men godt liv. Men hva er egentlig luksus for to mennesker som om de ville, kunne tillate seg nærmest alt?
- Det ligger nok langt mer i de små tingene enn i de store. For eksempel det å få tid til å lese en god bok, sier Erna. For Knuts vedkommende er en daglig, lang spasertur noe han verdsetter, foruten rådyr- og elgjakt. Om interessene er litt forskjellig, har de det største av alt til felles: Omsorg for dem som ikke ble født under en lykkestjerne, og en oppriktig giverglede.